Gå rett til kurvenHopp til innholdet

Prisveksten i Norge, måned for måned fra 1980

Kurven viser hvor mye konsumprisindeksen har økt på tolv måneder, for hver måned siden 1980. KPI-JAE, styringsrenten og inflasjonsmålet kan legges inn i samme bilde.

Av Oppdatert

Inflasjonen nå

3,6 %

▲ +0,2mot september 2026

Tolv måneder til oktober 2026. KPI-JAE: 2,7 %

Toppen siden 1980
15,2 %
januar 1981
Bunnen
-1,8 %
januar 2004
Gjennomsnitt, 10 år
3,3 %
årlig, 2015 til 2025
Måneder over målet
70 mnd
uten avbrudd fra januar 2021
  • KPI, tolvmånedersendring
  • KPI-JAE (energi og avgifter tatt ut, fra 2003)
  • Mål for prisveksten
  • Høyere enn målet
-404812161980198519901995200020052010201520202025
Gjennomsnitt i utsnittet
3,7 %
Topp
15,2 %
januar 1981
Bunn
-1,8 %
januar 2004
Måneder over mål
139 av 308
av månedene med mål
Gå til

Tallene er fra SSB (KPI med 2025 = 100) og Norges Bank (styringsrenten). Et punkt på kurven er KPI-endringen over tolv måneder. Nyeste måned er oktober 2026. SSB slipper tallene for november 2026 den 10. desember 2026 kl. 08.00, og kurven oppdateres av seg selv i løpet av samme dag.

Inflasjon hvert år siden 1920

Rutene viser endringen i gjennomsnittlig prisnivå fra ett år til det neste, og år med fallende priser er blå. Så sent som i 1950 lå prisene under nivået fra 1920. Fra 2000 til 2025 steg prisene i snitt 2,4 prosent per år.

  1. 1920+16,5
  2. 1921-7,6
  3. 1922-16,7
  4. 1923-5,5
  5. 1924+9,4
  6. 1925+1,8
  7. 1926-15,3
  8. 1927-9,6
  9. 1928-6,8
  10. 1929-4,4
  11. 1930-2,8
  12. 1931-5,3
  13. 1932-2,1
  14. 1933-1,4
  15. 1934+0,2
  16. 1935+2,2
  17. 1936+2,6
  18. 1937+7,1
  19. 1938+3,3
  20. 1939+1,3
  21. 1940+16,7
  22. 1941+17,2
  23. 1942+6,0
  24. 1943+2,4
  25. 1944+1,2
  26. 1945+1,8
  27. 1946+2,5
  28. 1947+0,5
  29. 1948-0,7
  30. 1949+0,1
  31. 1950+5,2
  32. 1951+15,8
  33. 1952+9,0
  34. 1953+2,0
  35. 1954+4,4
  36. 1955+0,9
  37. 1956+3,8
  38. 1957+2,8
  39. 1958+4,9
  40. 1959+2,2
  41. 1960+0,3
  42. 1961+2,6
  43. 1962+5,2
  44. 1963+2,6
  45. 1964+5,6
  46. 1965+4,3
  47. 1966+3,3
  48. 1967+4,4
  49. 1968+3,5
  50. 1969+3,1
  51. 1970+10,6
  52. 1971+6,2
  53. 1972+7,2
  54. 1973+7,4
  55. 1974+9,4
  56. 1975+11,7
  57. 1976+9,2
  58. 1977+9,1
  59. 1978+8,2
  60. 1979+4,9
  61. 1980+10,8
  62. 1981+13,6
  63. 1982+11,3
  64. 1983+8,5
  65. 1984+6,3
  66. 1985+5,5
  67. 1986+7,2
  68. 1987+8,9
  69. 1988+6,6
  70. 1989+4,5
  71. 1990+4,2
  72. 1991+3,3
  73. 1992+2,4
  74. 1993+2,2
  75. 1994+1,4
  76. 1995+2,4
  77. 1996+1,3
  78. 1997+2,5
  79. 1998+2,3
  80. 1999+2,4
  81. 2000+3,1
  82. 2001+2,9
  83. 2002+1,4
  84. 2003+2,4
  85. 2004+0,5
  86. 2005+1,4
  87. 2006+2,3
  88. 2007+0,8
  89. 2008+3,7
  90. 2009+2,2
  91. 2010+2,5
  92. 2011+1,2
  93. 2012+0,7
  94. 2013+2,1
  95. 2014+2,2
  96. 2015+2,1
  97. 2016+3,6
  98. 2017+1,9
  99. 2018+2,7
  100. 2019+2,2
  101. 2020+1,4
  102. 2021+3,4
  103. 2022+5,8
  104. 2023+5,5
  105. 2024+3,2
  106. 2025+3,0
  • ned mer enn 10 %
  • ned 4 til 10 %
  • ned inntil 4 %
  • opp inntil 2 %
  • opp 2 til 4 %
  • opp 4 til 8 %
  • opp 8 til 15 %
  • opp mer enn 15 %

Tallene fra 2001 følger SSBs serie med 2025 = 100 og kan avvike med 0,1 prosentpoeng fra tallene SSB publiserte den gangen.

Dagens prisvekst målt mot inflasjonsmålet

Prisene i oktober 2026 lå 3,6 prosent over nivået ett år før. Det er 1,6 prosentpoeng over målet til Norges Bank, som er 2 prosent. Den høyeste målingen fra 2021 og fram til nå var 7,5 prosent i oktober 2022, og så høyt hadde den ikke vært siden oktober 1987. For KPI-JAE kom toppen først i juni 2023, på 6,9 prosent.

Bidraget fra hver varegruppe

Jo mer husholdningene samlet bruker på en gruppe, jo tyngre veier den i KPI. Ganger du vekten med prisendringen, får du gruppens bidrag til den samlede prisveksten. Størst vekt har bolig, elektrisitet og brensel, som utgjør 31,2 prosent av forbruket og bidro med 1,59 av i alt 3,7 prosentpoeng.

Hver gruppes andel av tolvmånedersveksten, i prosentpoeng
  1. Bolig, elektrisitet og brenselvekt 31,2 %, pris +5,1 %+1,59
  2. Transportvekt 13,8 %, pris +5,4 %+0,75
  3. Serverings- og overnattingstjenestervekt 5,9 %, pris +6,1 %+0,36
  4. Fritid, sport og kulturvekt 8,5 %, pris +3,5 %+0,30
  5. Andre varer og tjenestervekt 4,8 %, pris +3,9 %+0,19
  6. Forsikring og finansielle tjenestervekt 2,7 %, pris +6,4 %+0,17
  7. Helsevekt 3,2 %, pris +4,8 %+0,15
  8. Matvarer og alkoholfrie drikkevarervekt 10,5 %, pris +1,4 %+0,15
  9. Alkoholholdige drikkevarer og tobakkvekt 3,4 %, pris +2,5 %+0,09
  10. Utdanningvekt 0,6 %, pris +4,3 %+0,03
  11. Klær og skotøyvekt 4,3 %, pris +0,4 %+0,02
  12. Informasjon og kommunikasjonvekt 5,3 %, pris -0,6 %-0,03
  13. Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbovekt 5,9 %, pris -1,4 %-0,08

Summen av søylene er 3,7, og SSBs offisielle tall er 3,6 %. Avrunding og nye vekter fra hver januar forklarer avviket.

Prisene på 149 varer og tjenester, én for én

Autodiesel står øverst for de siste tolv månedene, med en økning på 34,5 prosent. Listen tar med alt SSB publiserer egne tall for, fra enkeltvarer til tjenester. Kaffe har steget 75 prosent på fem år. Prisen på sjokolade har sunket 12,0 prosent siste tolv måneder. Strøm inkludert nettleie har gått opp 1 prosent på fem år og opp 74 prosent på ti år. Skriv inn en vare i søkefeltet, eller bytt til fem eller ti år.

Hele KPI, 12 måneder: +3,6 %. Markøren i hver søyle står for dette tallet, så du ser om en vare har gått mer eller mindre opp enn KPI.

Størst økning

  1. AutodieselTransport+34,5 %
  2. BensinTransport+24,0 %
  3. Fryst torskMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+20,5 %
  4. Fersk torskMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+17,1 %
  5. BaconMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+14,7 %
  6. Syltetøy og marmeladeMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+13,6 %
  7. PærerMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+13,1 %
  8. Elektrisitet inkludert nettleieBolig, elektrisitet og brensel+12,8 %
  9. ForsikringForsikring og finansielle tjenester+12,6 %
  10. Aviser og tidsskrifterFritid, sport og kultur+11,0 %

Størst nedgang

  1. Utstyr til mottak, opptak og gjengivelse av lyd og bildeInformasjon og kommunikasjon-16,9 %
  2. Friske bærMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-13,0 %
  3. Spisesjokolade inkl. konfektMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-12,0 %
  4. Foto-, film- og optikkutstyrFritid, sport og kultur-10,6 %
  5. Fersk laks/ørretMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-8,5 %
  6. BoligtekstilerMøbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo-8,1 %
  7. RotgrønnsakerMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-5,9 %
  8. Fersk lettmelkMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-4,5 %
  9. Møbler, innredningsartikler og tepperMøbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo-4,4 %
  10. Fryst laks/ørretMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-4,4 %

Inflasjon over 1, 5, 10, 20 eller 30 år

På 30 år har prisene steget 109 prosent. Per år er det bare 2,5 prosent, men økningene legger seg oppå hverandre. Hver rad starter i samme kalendermåned som det nyeste tallet, ett til tretti år tilbake.

Prisendring totalt og per år, regnet bakover fra oktober 2026
TidsromTotaltÅrlig snitt1 000 kr da tilsvarer
Ett år siden oktober 20253,6 %3,6 %1 036 kr
5 år siden oktober 202122,6 %4,2 %1 226 kr
10 år siden oktober 201637,2 %3,2 %1 372 kr
20 år siden oktober 200668,8 %2,7 %1 688 kr
30 år siden oktober 1996108,6 %2,5 %2 086 kr

Prisnivået i Norge fra 1516 til i dag

Prisnivået er i dag omtrent 17 700 ganger så høyt som i 1516. Regner du fra 1875, året da kronen erstattet speciedaleren, er prisene blitt 82 ganger så høye. Fram til 2014 bygger kurven på Norges Banks historiske prisindeks. Den loddrette aksen er logaritmisk, så 10 prosent opp gir like lang strek i 2022 som i 1813. Pek eller trykk på kurven for å se tallene for et enkelt år.

Fra

Logaritmisk akse: samme prosentvise endring gir samme høyde.

0,010,11101001550160016501700175018001850190019502000
Årlig endring fra 1680, ett år per stripe
  • ned mer enn 10
  • ned 4 til 10
  • ned inntil 4
  • opp inntil 2
  • opp 2 til 4
  • opp 4 til 8
  • opp 8 til 15
  • opp mer enn 15
Hendelser

Til 2014 kommer tallene fra Norges Banks historiske monetære statistikk, deretter fra SSB. Serien har bare flerårige snitt før 1680, og derfor begynner stripene det året.

Prisene har falt i 116 av 346 år siden 1680. Den lengste perioden med fall startet i 1926 og varte i 8 år, under paripolitikken, da målet var å gi kronen tilbake gullverdien den hadde før 1914. Det motsatte ytterpunktet er 1813, da prisene økte med 177,6 prosent. Det året gikk Danmark-Norge statsbankerott under Napoleonskrigene.

Kroneverdi: regn om kroner fra et annet år

Velg et år og en sum, så viser kalkulatoren hva summen er verdt målt i dagens priser. Den bruker forholdet mellom prisnivået nå og prisnivået i året du velger. Pilknappen mellom årene snur regnestykket.

240 kr

I oktober 2026 trengs 240 kr for å kjøpe det 100 kr rakk til i 1990.

Prisene gikk opp
140 %
Årlig snitt
2,4 %
Kroneverdien falt
58 %

100 kroner fra tidligere år, målt i dagens kroner

Hva 100 kr fra utvalgte år tilsvarer i oktober 2026
Fra årVerdi i dagPrisvekst per år
19009 269 kr3,7 %
19202 587 kr3,1 %
19502 710 kr4,4 %
19701 122 kr4,4 %
1980501 kr3,5 %
1990240 kr2,4 %
2000190 kr2,5 %
2010156 kr2,8 %
2020128 kr4,0 %

Slik måler SSB prisene: konsumprisindeksen (KPI)

Konsumprisindeksen måler hvordan prisene utvikler seg for alt norske husholdninger kjøper. Prisene samles inn hver måned, mange av dem automatisk fra kassesystemene i butikkene, og SSB vekter hver vare etter dens andel av forbruket. Indeksen har 2025 som basisår, så gjennomsnittet for 2025 er 100. Serien med 2015 som basisår er lagt ned. Nå står KPI på 104,3, altså 4,3 prosent over nivået i 2025.

Tallet som blir omtalt i nyhetene, er tolvmånedersveksten, altså hvor mye KPI har endret seg siden samme måned i fjor. SSB publiserer også endringen fra forrige måned, men den svinger med årstiden, for eksempel når januarsalget kommer eller strømmen blir dyrere om vinteren.

Inflasjon, prisvekst eller prisstigning?

I vanlig språk betyr de det samme. Inflasjon betyr at prisnivået generelt stiger, slik at du får mindre for hver krone. Prisstigning og prisvekst er norske ord for det samme fenomenet, og her i landet er KPI målet for alle tre. Det motsatte, et fallende prisnivå, heter deflasjon.

KPI-JAE: indeksen uten energivarer og avgiftsendringer

Prisene på strøm og drivstoff kan hoppe kraftig fra en måned til den neste. Endrer Stortinget en avgift, gir det et sprang i prisene som ikke gjentar seg. I KPI-JAE er energivarene tatt ut og avgiftsendringene regnet bort, slik at det som står igjen, er den mer varige prisveksten. Norges Bank viser ofte til denne indeksen når renten skal settes.

Husleie og KPI: slik regulerer du leien

Husleieloven § 4-2 lar både leietaker og utleier kreve leien regulert etter KPI. Leien må ha stått uendret i minst ett år, og kravet må være skriftlig og komme minst en måned i forveien. Økningen kan ikke overstige veksten i KPI.

Formel for regulert husleie
Ny leie = leien i dag × KPI nå ÷ KPI før
KPI nå
Den nyeste indeksen SSB har publisert når du sender kravet
KPI før
Indeksen for måneden da leien sist ble satt

Si at leien er 15 000 kr, avtalt i oktober 2025 med en KPI på 100,7. Nå, i oktober 2026, står indeksen på 104,3. Da blir ny leie 15 000 kr × 104,3 ÷ 100,7 = 15 536 kr. Leien går altså opp med 536 kr per måned.

Styringsrenten og inflasjonen

Hvorfor Norges Bank hever renten når inflasjonen er høy

På lang sikt skal prisveksten ligge rundt 2 prosent, og det er Norges Banks oppgave å få det til. Stiger prisene fortere, går styringsrenten opp. Da koster det mer å låne og lønner seg bedre å spare, slik at husholdninger og bedrifter holder igjen på forbruket og prisveksten avtar. Det går gjerne et år eller to før en renteendring virker fullt ut. Trykk på «Styringsrenten» over kurven øverst på siden for å se renten og prisveksten i samme bilde.

Hvorfor målet er 2 prosent og ikke null

Litt prisvekst gir Norges Bank rom til å sette renten ned når økonomien går dårlig. Når prisene synker, holder folk igjen på kjøp i påvente av lavere priser, og gjeld blir tyngre. Slike perioder er vanskelige å komme ut av, og det fikk Norge merke på 1920-tallet. En lav og jevn prisvekst gjør det også lettere å tilpasse lønninger og priser til hverandre.

Hva realrenten er nå

Realrenten er renten fratrukket prisveksten. Styringsrenten står nå på 4,5 prosent. Trekker du fra prisveksten på 3,6 prosent, står du igjen med en realrente rundt 0,9 prosent. Når realrenten er positiv, slik den er nå, bremser renten prisveksten.

Reallønnsvekst hvert år siden 1991

Reallønnen øker når lønningene vokser mer enn prisene. Hver søyle er årslønnsveksten fratrukket prisveksten det året, og de siste søylene er prognoser fra SSB. Grunnbeløpet i folketrygden blir justert etter lønnsveksten hvert år, og hvert grunnbeløp siden 1967 står på en egen side. Årene med fall i reallønnen er 2016, 2022 og 2023.

Reallønnsvekst, i prosentpoeng

Tall fra SSB (tabell 12880). Prognosen fra september 2026 er skravert.

Inflasjon, gjeld og sparepenger

Med stigende priser blir gjelden mindre verdt, siden beløpet du skylder er det samme mens lønn og priser øker. SSBs prognose er rundt 2,5 prosent årlig prisvekst framover. Slår den til, tilsvarer 100 000 kr i gjeld om ti år 78 120 kr målt i dagens kroner. Høy prisvekst kommer ofte sammen med høyere rente, og den gjør terminbeløpet dyrere med en gang. I kalkulatoren Hva koster lånet? ser du hva en renteøkning betyr for ditt lån.

Med sparepenger går regnestykket andre veien. Gir kontoen 4 prosent rente, går 22 prosent av renten til skatt og stiger prisene 3,6 prosent, blir den reelle avkastningen -0,5 prosent. Pengene på kontoen kjøper altså mindre for hvert år, selv med en rente som virker høy.

Sliter du med regninger eller gjeld, kan du ringe Nav på 55 55 33 39 og få gratis råd om økonomi og gjeld.

Inflasjonen i 2027: prognosen fra SSB

SSBs anslag for 2027 er 2,5 prosent (KPI-JAE: 2,5 %). Anslaget er fra september 2026. Nye prognoser kommer fire ganger i året. De gjelder gjennomsnittet for året, så tolvmånedersveksten i enkeltmåneder kan avvike.

Prognoser fra SSB: KPI, KPI-JAE og årslønn
ÅrKPIKPI-JAELønnsvekst
20263,2 %3,0 %4,3 %
20272,5 %2,5 %3,7 %
20282,2 %2,3 %3,4 %
20292,1 %2,1 %3,0 %

Del eller bygg inn inflasjonsgrafen

Bruk bildet gjerne i en artikkel, et foredrag eller i undervisning uten å spørre først. Oppgi skop.no som kilde, med lenke til denne siden.

Kurve over tolvmånedersveksten i KPI fra 1980 til 2026, med topp på 15,2 prosent i januar 1981. Siste tall er 3,6 prosent for oktober 2026.
KPI-endring over tolv måneder, 1980 til nå. Tall fra SSB. Lagre bildet (PNG)

Vis grafen på din egen side

HTML-koden viser bildet slik det ligger hos skop.no. Kommer det nye tall, endrer bildet seg også hos deg, og lenken til kilden følger med i bildeteksten.