Prisveksten i Norge, måned for måned fra 1980
Kurven viser hvor mye konsumprisindeksen har økt på tolv måneder, for hver måned siden 1980. KPI-JAE, styringsrenten og inflasjonsmålet kan legges inn i samme bilde.
Av SurushOppdatert
Inflasjonen nå
3,6 %
▲ +0,2mot september 2026
Tolv måneder til oktober 2026. KPI-JAE: 2,7 %
- Toppen siden 1980
- 15,2 %
- januar 1981
- Bunnen
- -1,8 %
- januar 2004
- Gjennomsnitt, 10 år
- 3,3 %
- årlig, 2015 til 2025
- Måneder over målet
- 70 mnd
- uten avbrudd fra januar 2021
- KPI, tolvmånedersendring
- KPI-JAE (energi og avgifter tatt ut, fra 2003)
- Mål for prisveksten
- Høyere enn målet
- Gjennomsnitt i utsnittet
- 3,7 %
- Topp
- 15,2 %
- januar 1981
- Bunn
- -1,8 %
- januar 2004
- Måneder over mål
- 139 av 308
- av månedene med mål
Tallene er fra SSB (KPI med 2025 = 100) og Norges Bank (styringsrenten). Et punkt på kurven er KPI-endringen over tolv måneder. Nyeste måned er oktober 2026. SSB slipper tallene for november 2026 den 10. desember 2026 kl. 08.00, og kurven oppdateres av seg selv i løpet av samme dag.
Inflasjon hvert år siden 1920
Rutene viser endringen i gjennomsnittlig prisnivå fra ett år til det neste, og år med fallende priser er blå. Så sent som i 1950 lå prisene under nivået fra 1920. Fra 2000 til 2025 steg prisene i snitt 2,4 prosent per år.
- 1920+16,5
- 1921-7,6
- 1922-16,7
- 1923-5,5
- 1924+9,4
- 1925+1,8
- 1926-15,3
- 1927-9,6
- 1928-6,8
- 1929-4,4
- 1930-2,8
- 1931-5,3
- 1932-2,1
- 1933-1,4
- 1934+0,2
- 1935+2,2
- 1936+2,6
- 1937+7,1
- 1938+3,3
- 1939+1,3
- 1940+16,7
- 1941+17,2
- 1942+6,0
- 1943+2,4
- 1944+1,2
- 1945+1,8
- 1946+2,5
- 1947+0,5
- 1948-0,7
- 1949+0,1
- 1950+5,2
- 1951+15,8
- 1952+9,0
- 1953+2,0
- 1954+4,4
- 1955+0,9
- 1956+3,8
- 1957+2,8
- 1958+4,9
- 1959+2,2
- 1960+0,3
- 1961+2,6
- 1962+5,2
- 1963+2,6
- 1964+5,6
- 1965+4,3
- 1966+3,3
- 1967+4,4
- 1968+3,5
- 1969+3,1
- 1970+10,6
- 1971+6,2
- 1972+7,2
- 1973+7,4
- 1974+9,4
- 1975+11,7
- 1976+9,2
- 1977+9,1
- 1978+8,2
- 1979+4,9
- 1980+10,8
- 1981+13,6
- 1982+11,3
- 1983+8,5
- 1984+6,3
- 1985+5,5
- 1986+7,2
- 1987+8,9
- 1988+6,6
- 1989+4,5
- 1990+4,2
- 1991+3,3
- 1992+2,4
- 1993+2,2
- 1994+1,4
- 1995+2,4
- 1996+1,3
- 1997+2,5
- 1998+2,3
- 1999+2,4
- 2000+3,1
- 2001+2,9
- 2002+1,4
- 2003+2,4
- 2004+0,5
- 2005+1,4
- 2006+2,3
- 2007+0,8
- 2008+3,7
- 2009+2,2
- 2010+2,5
- 2011+1,2
- 2012+0,7
- 2013+2,1
- 2014+2,2
- 2015+2,1
- 2016+3,6
- 2017+1,9
- 2018+2,7
- 2019+2,2
- 2020+1,4
- 2021+3,4
- 2022+5,8
- 2023+5,5
- 2024+3,2
- 2025+3,0
- ned mer enn 10 %
- ned 4 til 10 %
- ned inntil 4 %
- opp inntil 2 %
- opp 2 til 4 %
- opp 4 til 8 %
- opp 8 til 15 %
- opp mer enn 15 %
Tallene fra 2001 følger SSBs serie med 2025 = 100 og kan avvike med 0,1 prosentpoeng fra tallene SSB publiserte den gangen.
Dagens prisvekst målt mot inflasjonsmålet
Prisene i oktober 2026 lå 3,6 prosent over nivået ett år før. Det er 1,6 prosentpoeng over målet til Norges Bank, som er 2 prosent. Den høyeste målingen fra 2021 og fram til nå var 7,5 prosent i oktober 2022, og så høyt hadde den ikke vært siden oktober 1987. For KPI-JAE kom toppen først i juni 2023, på 6,9 prosent.
Bidraget fra hver varegruppe
Jo mer husholdningene samlet bruker på en gruppe, jo tyngre veier den i KPI. Ganger du vekten med prisendringen, får du gruppens bidrag til den samlede prisveksten. Størst vekt har bolig, elektrisitet og brensel, som utgjør 31,2 prosent av forbruket og bidro med 1,59 av i alt 3,7 prosentpoeng.
- Bolig, elektrisitet og brenselvekt 31,2 %, pris +5,1 %+1,59
- Transportvekt 13,8 %, pris +5,4 %+0,75
- Serverings- og overnattingstjenestervekt 5,9 %, pris +6,1 %+0,36
- Fritid, sport og kulturvekt 8,5 %, pris +3,5 %+0,30
- Andre varer og tjenestervekt 4,8 %, pris +3,9 %+0,19
- Forsikring og finansielle tjenestervekt 2,7 %, pris +6,4 %+0,17
- Helsevekt 3,2 %, pris +4,8 %+0,15
- Matvarer og alkoholfrie drikkevarervekt 10,5 %, pris +1,4 %+0,15
- Alkoholholdige drikkevarer og tobakkvekt 3,4 %, pris +2,5 %+0,09
- Utdanningvekt 0,6 %, pris +4,3 %+0,03
- Klær og skotøyvekt 4,3 %, pris +0,4 %+0,02
- Informasjon og kommunikasjonvekt 5,3 %, pris -0,6 %-0,03
- Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbovekt 5,9 %, pris -1,4 %-0,08
Summen av søylene er 3,7, og SSBs offisielle tall er 3,6 %. Avrunding og nye vekter fra hver januar forklarer avviket.
Prisene på 149 varer og tjenester, én for én
Autodiesel står øverst for de siste tolv månedene, med en økning på 34,5 prosent. Listen tar med alt SSB publiserer egne tall for, fra enkeltvarer til tjenester. Kaffe har steget 75 prosent på fem år. Prisen på sjokolade har sunket 12,0 prosent siste tolv måneder. Strøm inkludert nettleie har gått opp 1 prosent på fem år og opp 74 prosent på ti år. Skriv inn en vare i søkefeltet, eller bytt til fem eller ti år.
Hele KPI, 12 måneder: +3,6 %. Markøren i hver søyle står for dette tallet, så du ser om en vare har gått mer eller mindre opp enn KPI.
Størst økning
- AutodieselTransport+34,5 %
- BensinTransport+24,0 %
- Fryst torskMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+20,5 %
- Fersk torskMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+17,1 %
- BaconMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+14,7 %
- Syltetøy og marmeladeMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+13,6 %
- PærerMatvarer og alkoholfrie drikkevarer+13,1 %
- Elektrisitet inkludert nettleieBolig, elektrisitet og brensel+12,8 %
- ForsikringForsikring og finansielle tjenester+12,6 %
- Aviser og tidsskrifterFritid, sport og kultur+11,0 %
Størst nedgang
- Utstyr til mottak, opptak og gjengivelse av lyd og bildeInformasjon og kommunikasjon-16,9 %
- Friske bærMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-13,0 %
- Spisesjokolade inkl. konfektMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-12,0 %
- Foto-, film- og optikkutstyrFritid, sport og kultur-10,6 %
- Fersk laks/ørretMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-8,5 %
- BoligtekstilerMøbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo-8,1 %
- RotgrønnsakerMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-5,9 %
- Fersk lettmelkMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-4,5 %
- Møbler, innredningsartikler og tepperMøbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo-4,4 %
- Fryst laks/ørretMatvarer og alkoholfrie drikkevarer-4,4 %
Inflasjon over 1, 5, 10, 20 eller 30 år
På 30 år har prisene steget 109 prosent. Per år er det bare 2,5 prosent, men økningene legger seg oppå hverandre. Hver rad starter i samme kalendermåned som det nyeste tallet, ett til tretti år tilbake.
| Tidsrom | Totalt | Årlig snitt | 1 000 kr da tilsvarer |
|---|---|---|---|
| Ett år siden oktober 2025 | 3,6 % | 3,6 % | 1 036 kr |
| 5 år siden oktober 2021 | 22,6 % | 4,2 % | 1 226 kr |
| 10 år siden oktober 2016 | 37,2 % | 3,2 % | 1 372 kr |
| 20 år siden oktober 2006 | 68,8 % | 2,7 % | 1 688 kr |
| 30 år siden oktober 1996 | 108,6 % | 2,5 % | 2 086 kr |
Prisnivået i Norge fra 1516 til i dag
Prisnivået er i dag omtrent 17 700 ganger så høyt som i 1516. Regner du fra 1875, året da kronen erstattet speciedaleren, er prisene blitt 82 ganger så høye. Fram til 2014 bygger kurven på Norges Banks historiske prisindeks. Den loddrette aksen er logaritmisk, så 10 prosent opp gir like lang strek i 2022 som i 1813. Pek eller trykk på kurven for å se tallene for et enkelt år.
Logaritmisk akse: samme prosentvise endring gir samme høyde.
- ned mer enn 10
- ned 4 til 10
- ned inntil 4
- opp inntil 2
- opp 2 til 4
- opp 4 til 8
- opp 8 til 15
- opp mer enn 15
Til 2014 kommer tallene fra Norges Banks historiske monetære statistikk, deretter fra SSB. Serien har bare flerårige snitt før 1680, og derfor begynner stripene det året.
Prisene har falt i 116 av 346 år siden 1680. Den lengste perioden med fall startet i 1926 og varte i 8 år, under paripolitikken, da målet var å gi kronen tilbake gullverdien den hadde før 1914. Det motsatte ytterpunktet er 1813, da prisene økte med 177,6 prosent. Det året gikk Danmark-Norge statsbankerott under Napoleonskrigene.
Kroneverdi: regn om kroner fra et annet år
Velg et år og en sum, så viser kalkulatoren hva summen er verdt målt i dagens priser. Den bruker forholdet mellom prisnivået nå og prisnivået i året du velger. Pilknappen mellom årene snur regnestykket.
240 kr
I oktober 2026 trengs 240 kr for å kjøpe det 100 kr rakk til i 1990.
- Prisene gikk opp
- 140 %
- Årlig snitt
- 2,4 %
- Kroneverdien falt
- 58 %
100 kroner fra tidligere år, målt i dagens kroner
| Fra år | Verdi i dag | Prisvekst per år |
|---|---|---|
| 1900 | 9 269 kr | 3,7 % |
| 1920 | 2 587 kr | 3,1 % |
| 1950 | 2 710 kr | 4,4 % |
| 1970 | 1 122 kr | 4,4 % |
| 1980 | 501 kr | 3,5 % |
| 1990 | 240 kr | 2,4 % |
| 2000 | 190 kr | 2,5 % |
| 2010 | 156 kr | 2,8 % |
| 2020 | 128 kr | 4,0 % |
Slik måler SSB prisene: konsumprisindeksen (KPI)
Konsumprisindeksen måler hvordan prisene utvikler seg for alt norske husholdninger kjøper. Prisene samles inn hver måned, mange av dem automatisk fra kassesystemene i butikkene, og SSB vekter hver vare etter dens andel av forbruket. Indeksen har 2025 som basisår, så gjennomsnittet for 2025 er 100. Serien med 2015 som basisår er lagt ned. Nå står KPI på 104,3, altså 4,3 prosent over nivået i 2025.
Tallet som blir omtalt i nyhetene, er tolvmånedersveksten, altså hvor mye KPI har endret seg siden samme måned i fjor. SSB publiserer også endringen fra forrige måned, men den svinger med årstiden, for eksempel når januarsalget kommer eller strømmen blir dyrere om vinteren.
Inflasjon, prisvekst eller prisstigning?
I vanlig språk betyr de det samme. Inflasjon betyr at prisnivået generelt stiger, slik at du får mindre for hver krone. Prisstigning og prisvekst er norske ord for det samme fenomenet, og her i landet er KPI målet for alle tre. Det motsatte, et fallende prisnivå, heter deflasjon.
KPI-JAE: indeksen uten energivarer og avgiftsendringer
Prisene på strøm og drivstoff kan hoppe kraftig fra en måned til den neste. Endrer Stortinget en avgift, gir det et sprang i prisene som ikke gjentar seg. I KPI-JAE er energivarene tatt ut og avgiftsendringene regnet bort, slik at det som står igjen, er den mer varige prisveksten. Norges Bank viser ofte til denne indeksen når renten skal settes.
Husleie og KPI: slik regulerer du leien
Husleieloven § 4-2 lar både leietaker og utleier kreve leien regulert etter KPI. Leien må ha stått uendret i minst ett år, og kravet må være skriftlig og komme minst en måned i forveien. Økningen kan ikke overstige veksten i KPI.
- KPI nå
- Den nyeste indeksen SSB har publisert når du sender kravet
- KPI før
- Indeksen for måneden da leien sist ble satt
Si at leien er 15 000 kr, avtalt i oktober 2025 med en KPI på 100,7. Nå, i oktober 2026, står indeksen på 104,3. Da blir ny leie 15 000 kr × 104,3 ÷ 100,7 = 15 536 kr. Leien går altså opp med 536 kr per måned.
Styringsrenten og inflasjonen
Hvorfor Norges Bank hever renten når inflasjonen er høy
På lang sikt skal prisveksten ligge rundt 2 prosent, og det er Norges Banks oppgave å få det til. Stiger prisene fortere, går styringsrenten opp. Da koster det mer å låne og lønner seg bedre å spare, slik at husholdninger og bedrifter holder igjen på forbruket og prisveksten avtar. Det går gjerne et år eller to før en renteendring virker fullt ut. Trykk på «Styringsrenten» over kurven øverst på siden for å se renten og prisveksten i samme bilde.
Hvorfor målet er 2 prosent og ikke null
Litt prisvekst gir Norges Bank rom til å sette renten ned når økonomien går dårlig. Når prisene synker, holder folk igjen på kjøp i påvente av lavere priser, og gjeld blir tyngre. Slike perioder er vanskelige å komme ut av, og det fikk Norge merke på 1920-tallet. En lav og jevn prisvekst gjør det også lettere å tilpasse lønninger og priser til hverandre.
Hva realrenten er nå
Realrenten er renten fratrukket prisveksten. Styringsrenten står nå på 4,5 prosent. Trekker du fra prisveksten på 3,6 prosent, står du igjen med en realrente rundt 0,9 prosent. Når realrenten er positiv, slik den er nå, bremser renten prisveksten.
Reallønnsvekst hvert år siden 1991
Reallønnen øker når lønningene vokser mer enn prisene. Hver søyle er årslønnsveksten fratrukket prisveksten det året, og de siste søylene er prognoser fra SSB. Grunnbeløpet i folketrygden blir justert etter lønnsveksten hvert år, og hvert grunnbeløp siden 1967 står på en egen side. Årene med fall i reallønnen er 2016, 2022 og 2023.
Tall fra SSB (tabell 12880). Prognosen fra september 2026 er skravert.
Inflasjon, gjeld og sparepenger
Med stigende priser blir gjelden mindre verdt, siden beløpet du skylder er det samme mens lønn og priser øker. SSBs prognose er rundt 2,5 prosent årlig prisvekst framover. Slår den til, tilsvarer 100 000 kr i gjeld om ti år 78 120 kr målt i dagens kroner. Høy prisvekst kommer ofte sammen med høyere rente, og den gjør terminbeløpet dyrere med en gang. I kalkulatoren Hva koster lånet? ser du hva en renteøkning betyr for ditt lån.
Med sparepenger går regnestykket andre veien. Gir kontoen 4 prosent rente, går 22 prosent av renten til skatt og stiger prisene 3,6 prosent, blir den reelle avkastningen -0,5 prosent. Pengene på kontoen kjøper altså mindre for hvert år, selv med en rente som virker høy.
Sliter du med regninger eller gjeld, kan du ringe Nav på 55 55 33 39 og få gratis råd om økonomi og gjeld.
Inflasjonen i 2027: prognosen fra SSB
SSBs anslag for 2027 er 2,5 prosent (KPI-JAE: 2,5 %). Anslaget er fra september 2026. Nye prognoser kommer fire ganger i året. De gjelder gjennomsnittet for året, så tolvmånedersveksten i enkeltmåneder kan avvike.
| År | KPI | KPI-JAE | Lønnsvekst |
|---|---|---|---|
| 2026 | 3,2 % | 3,0 % | 4,3 % |
| 2027 | 2,5 % | 2,5 % | 3,7 % |
| 2028 | 2,2 % | 2,3 % | 3,4 % |
| 2029 | 2,1 % | 2,1 % | 3,0 % |
Del eller bygg inn inflasjonsgrafen
Bruk bildet gjerne i en artikkel, et foredrag eller i undervisning uten å spørre først. Oppgi skop.no som kilde, med lenke til denne siden.

Vis grafen på din egen side
HTML-koden viser bildet slik det ligger hos skop.no. Kommer det nye tall, endrer bildet seg også hos deg, og lenken til kilden følger med i bildeteksten.
Kildene bak tallene
- SSBKonsumprisindeksen: statistikk og dato for neste tall2026
- SSBTabell 14706: KPI og KPI-JAE per måned fra 19952026
- SSBTabell 14700: KPI for hver vare- og tjenestegruppe, per måned fra 20002026
- SSBTabell 14701: årlig endring i KPI fra 20012026
- SSBTabell 03013 og 03014: avsluttet KPI-serie med basisår 2015, tolvmånedersendring og årlig endring for 1979 til 20002026
- SSBTabell 12880: nøkkeltall for norsk økonomi, med prognoser2026
- Norges BankKonsumprisindeks fra 1516 i den historiske monetære statistikken (Grytten 2004, Klovland 2013)2018
- Norges BankStyringsrenten per dag via åpent API2026
- Norges BankDevalueringen i 1986, fra bankens historiesider2026
- LovdataHusleieloven § 4-2: regulering av leien etter KPI1999
- LovdataPengepolitikken: bestemmelsen FOR-2026-09-18-18152026